I skrivende stund er det nye året blitt 15 dager gammelt, og det er på sin plass å oppsummere treningsåret 2018. Et år jeg trodde skulle bli bra, ettersom jeg regnet med å kunne løpe for fullt igjen. Dette var også definitivt året da trening på rulleski ble det nye store i mitt liv!
Endelig skikkelig løpetrening igjen?
Da 2018 åpnet dørene for litt over et år siden, hadde jeg store planer for løpingen min. Jeg skulle endelig komme i skikkelig form igjen, og det store målet var halvmaraton i Oslo i september. Der var planen å løpe under 1 time og 20 minutter, noe jeg tenkte kunne være i nærheten av realistisk – samtidig som det ville bli knallhardt (!)
Til tross for at hele høsten 2017 gikk forbi uten at det ble løpt noen ting, hadde jeg klart å bevare en ganske god grunnform ved å gå på ski.
Forbanna føtter!
Så var det realiteten da. 2018 er nå over, og jeg har fasit på hva som skjedde. Halvmaraton i september ble det ingenting av. Dette var det flere grunner til. Jeg flyttet blant annet til Gran Canaria i begynnelsen av september, for å jobbe der til mai 2019. Men om jeg så hadde vært i Norge, så kunne jeg uansett ikke ha løpt. Fjoråret ble enda et år preget av vonde føtter. Faktisk helt håpløse føtter! Det var i august 2016 at min plantar fascitt-skade slo til for fullt, og siden da har jeg hatt enormt mye trøbbel.
Først lang tid uten behandling, deretter trykkbølgebehandling uten særlig resultat – og et år med feilproduserte innleggssåler. Selve skaden kan du lese mer om i tidligere innlegg, for eksempel her:
– 14 kilometer lang kamp mot foten
– 8 x 1000 meter og skadetrøbbel
– Røntgen av foten, og ny løpetur
En av de få turene jeg har fått på beina her på Gran Canaria. Denne turen beviste at føttene fortsatt er krisedårlige!
Nå er jeg på Gran Canaria på femte måneden, og frustrasjonen over å ikke få løpt i disse omgivelsene, med så perfekte forhold rundt meg til enhver tid, er ganske så betydelig! Men, skaden i føttene vil altså ikke gi slipp. Og, jeg aner ikke hvordan jeg skal få bukt med dette. Jeg gikk til en av Norges fremste eksperter på området, på NEMUS Bryn i august, like før avreise til Gran Canaria. Han skrapet og prøvde å reparere arrvevet, og sørget for at jeg fikk nye (og korrekt bygget) innleggssåler, til en verdi av 4.000 kroner.
Han var ganske så sikker på at dette ville hjelpe, men jeg sliter altså fortsatt. Nesten et halvt år etter. Men jeg vet nok hva mye av årsaken er. Fire kvelder i uka, går jeg i flate og ugunstige sko på jobb. Skoene er for små til å romme mine såler, og dette tror jeg skaper mye trøbbel. Jeg er nødt til å finne en måte jeg kan få brukt sålene mine på jobb.
Svært lykkelig etter min aller første «tur» på rulleski, i mai 2018. Det gikk ikke akkurat fort.
Rulleski kom inn i mitt liv
Nok skadesnakk. Jeg skal jo bare oppsummere året 2018. Og det var altså dette året jeg oppdaget rulleskitrening for alvor. Jeg ble ganske så gira på skigåing da jeg jobbet for Thomas Alsgaard og langløpslaget hans vinteren 2016/2017, og det var stor glede i denne kroppen, da jeg 21. mai i år – la ut på min første rulleskitur. Læringskurven var sabla bratt, og det tok ikke lang tid før jeg gikk langturer for eksempel fra sentrum og gjennom hele Groruddalen, og opp til Stovner.
Ny pulsklokke – Garmin Forerunner 935
En annen stor greie i 2018, var jo at jeg endelig fikk kjøpt meg ny klokke. Og jeg gikk for «supermodellen» Garmin Forerunner 935. Jeg hadde lest og sett informasjon om den i nesten et halvt år, før jeg bestemte meg – og jeg var supergira etter å ta den i bruk. Denne klokka har dessverre vært helt idiotisk dårlig på en rekke punkter, men det kommer jeg mer tilbake til i et eget innlegg ganske snart. I mellomtiden: Hvis du vurderer å kjøpe den – kanskje du skal velge en annen?!?
Kjøpte meg Forerunner 935 fra Garmin i begynnelsen av 2018. Det kommer et eget innlegg om denne snart.
Samarbeid med Gullsport
Den aller største positive tingen som skjedde for meg i treningsåret 2018, var at butikken Gullsport gikk inn som sponsor for meg! De har sørget for at skiparken min er skikkelig oppdatert, med strøkne ski fra SkiTrab. Det er også de som får æren av å ha fått meg i gang på rulleski, og jeg er evig takknemlig!
Det ble mye rulleskigåing i 2018. Utstyret er blitt godt brukt!
Litt statistikk fra 2018
Økter gjennomført: 222
Rulleskiøkter: 98
Skiøkter: 34
Løp utendørs: 70
Løp på mølle: 16
Sykkel ute: 1
Sykkel inne: 1
Svømming: 1
Hiking: 1
Trente jeg smart i 2018, eller ikke?!
Så var det pulssonene da: Hvor har jeg tilbragt mest tid? Hvor smart har jeg trent? Svaret på det er jo, som jeg skrev litt om i forrige innlegg også, at jeg har trent sabla idiotisk! Sone 2, «lapskaussonen» hvor man egentlig bør legge igjen minst mulig tid, er den sonen jeg har trent mest. Men det er egentlig ganske naturlig. Når man trener uten en plan, slik som de aller fleste mosjonister gjør, så ender gjerne utholdenhetstreninga i nettopp sone 2.
Grafikken nedenfor viser at jeg spanderte 42.2 prosent av tiden i denne sonen, og kun 35.9 prosent i sone 1. Nå skal man jo være forsiktig med å sammenligne mosjonister og profesjonelle idrettsutøvere (ettersom de har helt andre grunnlag og forutsetninger), men til sammenligning – så trente Therese Johaug mer enn 85 prosent i sone 1, i 2010/11-sesongen.
Grafikken nedenfor viser også hva jeg har satt meg som mål for 2019, når det gjelder fordeling på treningessonene. Ganske mye mer tid i i3 og i4 enn proffene, men jeg må forsøke å få hevet min anaerobe terskel litt. Jeg har også satt opp en god del tid i sone 2, og det er fordi jeg er realistisk. Jeg vet at det gjerne er der vi ender, når jeg for eksempel trener sammen med samboeren. Og jeg må jo bare innse én ting: Jeg er kun en mosjonist uansett!
Takk til Gullsport, som har fått meg i gang på rulleski (reklame).
Følg meg gjerne på Strava
